Wielkopolski, polsk varmblod


Klassifisering:
Hest
Høyde:
163 til 168 cm

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Egnet til Dressur
Ikke egnet til Distanse
Egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Egnet til Sprang
Egnet til Feltritt
Ikke egnet til Western
Ikke egnet til Trav

Opprinnelse


Polen

Farger


Finnes i alle rene farger

Gemytt


Klok, rolig og atletisk.

Passer best for


Passer for alle, også nybegynnere, men konkurransehestene er ofte hetere og mer krevende å ri enn hobbyhestene.

Beskrivelse


Wielkopolski er Polens egen varmblodsrase. Rasen ble skapt i 1964 i sentrale og vestlige deler av Polen. Navnet har rasen fått fra regionen den kommer fra, Wielkopolska.

Den polske varmblodshesten er grunnlagt på to andre polske raser, poznan og masurer. Poznanen var en allsidig hest som ble brukt til både gårdsarbeid og ridning. Den var en blanding av engelsk fullblod, trakhener, araber og hannoveraner. Masureren hadde svært mye trakhenerblod i seg, og derfor ligner også dagens wielkopolski mye på trakheneren. Både masurer og poznan er i dag utdødde raser. Etterhvert ble denne polske krysningen foredlet videre ved bruk av engelsk fullblod, araber og angloaraber. Resultatet ble en atletisk sportshest som mange regner som en av de beste varmblodsrasene i verden i dag.

Avl av wielkopolski er delt i to linjer utifra kroppstype og bruksområde. Det finnes en lettere utgave som brukes mye til konkurranseridning, da særlig til sprang og feltritt, men også dressur. Den tyngre typen brukes hovedsakelig til kjøring med vogn og til hobbyridning.

Import av ridehest til Norge har generelt vært økende de siste årene, og mange velger å reise til Polen hvor hestematerialet er bra og prisen ofte er gunstig. Derfor ser man stadig oftere wielkopolskier også her i landet.

Helse


Wielkopolski har ingen kjente genetiske lidelser.

Kilder
Susan Hellum, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.