Gotlandsruss


Klassifisering:
Ponni, kategori 3 (107 cm - 130 cm)
Høyde:
115 til 130 cm

Foto: Inger Adele Helseth

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Ikke egnet til Dressur
Ikke egnet til Distanse
Egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Ikke egnet til Sprang
Ikke egnet til Feltritt
Ikke egnet til Western
Egnet til Trav

Opprinnelse


Sverige

Farger


Alle farger med unntak av blåøyd hvit, skimmel, blakk og hest med flekker over ryggen.

Gemytt


Energisk, godlynt og tilpasningsdyktig.

Passer best for


Passer for alle, særlig god til nybegynnere

Beskrivelse


Dette er den eldste av de skandinaviske rasene og man har funnet benrester fra små hester utenfor Gotland som er tidfestet så langt tilbake som ca 3000 år f.Kr. Som navnet tilsier stammer den altså fra skogene på Gotland. Her har rasen levd fritt i alle år, og fortsatt vandrer en flokk bestående av hopper og unghester fritt rundt på øya. Hvert år slippes en godkjent avlshingst ut til disse. Svenskene er svært opptatt av å bevare de gamle blodslinjene til denne rasen.

Gotlandsrussen ble opprinnelig brukt til gårdsarbeid. På 1830 tallet gikk antallet kaftig ned på grunn av salg, avskyting og eksport, særlig til gruver i England og Belgia. I 1930 var det faktisk så få som 30 hopper igjen, og man var redd for at det skulle bli mye innavl. Man valgte derfor å kjøpe inn 2 welsh-hingster for å tilføre rasen nye gener.

I dag er gotlandsrussen en allsidig rideponni som kan brukes både i sprang, dressur og feltritt. I tillegg er den en god kjørehest. Gotlandsrussen har blitt mer populær i Norge de senere årene da den viste seg å være spesielt god i ponnitrav. I dag avles den også her i landet, og enkelte norskfødte hester begynner å gjøre seg bemerket både på travbanen, samt i andre disipliner. Gotlandsrussen er en flott barne- og familieponni.

Helse


Det skal ikke avles videre på hingster med man- og haleeksem eller som er bærere av wobblers syndrom. Dette er en nevrologisk lidelse.

I tillegg er den, som alle ponniraser, utsatt for forfangenhet. Dette er en hovsykdom hvor opphengsapparatet i hovveggen svikter. Årsaken til forfangenhet er fortsatt ikke kjent, men det er viktig at man ikke overfôrer ponnien da både selve fôringen og det at ponnien er tykk kan disponere for sykdommen.

Kilder
Susan Hellum, Norsk Ponniavlsforening, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.