New forest ponni


Klassifisering:
Ponni, kategori 1 (140 cm - 148 cm) Ponni, kategori 2 (130 cm - 140 cm)
Høyde:
0 til 148 cm

Foto: Paula Jantunen, Wikimedia Commons

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Egnet til Dressur
Ikke egnet til Distanse
Egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Egnet til Sprang
Egnet til Feltritt
Ikke egnet til Western
Ikke egnet til Trav

Opprinnelse


Sør-England

Farger


Alle farger er tillatt. Unntakett er flekkete samt lys gulhvit med blå øyne

Gemytt


Snill, tillitsfull, rolig og intelligent.

Passer best for


Passer for alle, også nybegynnere

Beskrivelse


New forest ponnien kommer opprinnelig fra skogsområdet New Forest i Sør-England. I dette området har det eksistert ponnier siden før siste istid og rasen new forest er nevnt i tekster som er datert så langt tilbake som 1000-tallet. I New Forest finnes det fortsatt rundt 3000 ponnier som lever fritt fram til de eventuelt plukkes ut for salg.

Rasen har blitt påvirket av rekke andre raser som blant annet fullblods, araber, welsh, dartmoor, highland og dales, men i dag er det kun ponnier hvor begge foreldrene er registrert som renrasede som selv kan registreres som renraset new forest ponni.

New forest ponnien er hardfør og allsidig. Den hevder seg godt i konkurranser i blant annet dressur, sprang, feltritt og mounted games, både i Norge og utlandet. Mounted games er en ponnistafett hvor rytterne må gjøre ulike øvelser i høy hastighet. Ler mer om ridegrenen her

Den er likevel kanskje aller mest populær som familieponni, da den kan ris av både barn og voksne. De senere årene har det vært økende import av avlsponnier og konkurranseponnier til Norge fra Sverige, Danmark og Holland.

Helse


New forest er en sunn rase. Likevel er den, som alle ponniraser, genetisk disponert for tre ulike lidelser som man tror er knyttet til samme gen. Disse tre lidelsene er man- og halekløe, kronisk forfangenhet (en betennelsestilstand i hoven) og RAO - Recurrent airway obstruction (en luftveislidelse). Det er viktig å passe på at ponnien ikke blir fet da dette øker risikoen for forfangenhet ytterligere.

Kilder
Susan Hellum, Norsk Ponniavlsforening, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.