Spotted ponni


Klassifisering:
Ponni, kategori 1 (140 cm - 148 cm) Ponni, kategori 2 (130 cm - 140 cm) Ponni, kategori 3 (107 cm - 130 cm) Ponni, kategori 4 (Opptil 107 cm)
Høyde:
0 til 148 cm

Foto: Mistvan, Wikimedia Commons

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Egnet til Dressur
Ikke egnet til Distanse
Egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Egnet til Sprang
Egnet til Feltritt
Ikke egnet til Western
Ikke egnet til Trav

Opprinnelse


Storbritannia

Farger


Prikkete

Gemytt


Veldig varierende avhengig av hvilke raser den stammer fra.

Passer best for


Passer for alle, også nybegynnere

Beskrivelse


Spotted ponni omfatter prikkete ponnier som ikke er godkjente innenfor de andre raseorganisasjonene.

Prikkete ponnier sies å ha eksistert i en årrekke, og i et dokument fra 1928 står det at Edvard den første av England hadde et stort antall prikkete ponnier. I 1947 ble raseorganisasjonen British Spotted Horse and Pony Society dannet for å ivareta hester og ponnier med særegne farger og avtegn. I 1976 ble denne organisasjonen delt i to og man fikk en egen forening for de prikkete ponniene.

Utseendet til disse fargerike ponniene kan variere veldig fra edlere rideponnier til kraftigere cobtyper, men felles for de alle er at de skal ha ponnipreg.

I Norge finnes det kun noen få registrerte spotted ponnier. I den engelske stamboken er det registrert rundt 800 eksemplarer, men man tror det finnes mange uregistrerte også.

Helse


Spotted ponni er, som alle ponniraser, genetisk disponert for tre ulike lidelser som man tror er knyttet til samme gen. Disse tre lidelsene er man- og halekløe, kronisk forfangenhet (en betennelsestilstand i hoven) og RAO - Recurrent airway obstruction (en luftveislidelse). Det er viktig å passe på at ponnien ikke blir fet da dette øker risikoen for forfangenhet ytterligere.

Kilder
Susan Hellum, Norsk Ponniavlsforening, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.