Norsk varmblod


Klassifisering:
Hest
Høyde:
160 til 170 cm

Foto: Ida Hexeberg

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Egnet til Dressur
Ikke egnet til Distanse
Ikke egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Egnet til Sprang
Egnet til Feltritt
Ikke egnet til Western
Ikke egnet til Trav

Opprinnelse


Norge

Farger


Finnes i alle rene farger

Gemytt


Ærlig, modig og arbeidsvillig

Passer best for


Passer for alle, også nybegynnere, men konkurransehestene er ofte hetere og mer krevende å ri enn hobbyhestene.

Beskrivelse


Den norske varmblods ridehesten er ikke egentlig en egen rase, men en populasjon av ulike varmblodsraser.

Vi har ingen lang tradisjon for avl og trening av hest i Norge, likevel hadde vi en viss import av europeiske raser på 1800-tallet. Dette var hovedsakelig for foredlig av den norske arbeidshesten. Fra midten av 1800-tallet hadde oganisasjonen Selskabet til Norske hesteracers Forædling ansvar for avlsarbeidet her i landet, og målet var å gjøre Norge uavhengig av import. Det ble ikke slik og man opplevde etter hvert en sterk nedgang i avlsaktiviteten.

Da foreningen ble reaktivert på 1960-tallet var det ingen organisert avl av ridehest i Norge. Det ble derfor i 1967 besluttet å danne en avlsforening med oppgave å drive ridehestavl på samme måte som man gjorde i Sverige. Foreningen fikk leie en svensk varmblodshingst, og følgelig har norsk varmblods fra starten av vært preget av dette. Etter hvert ble det også import av varmblodshester fra andre land som Tyskland, Danmark og Polen.

Selv om norsk avl er ubetydelig i forhold til avl i andre europeiske land har flere individer hevdet seg internasjonalt. Årlig avholdes det hingstekåring, ustillinger og unghestcuper i konkurranseridning i regi av Norsk Varmblod. Du kan lese mer om foreningen her

Helse


Norsk varmblod har ingen kjente genetiske lidelser

Kilder
Susan Hellum, Norsk Varmblod, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.