Varmblodstraver (standardbred, amerikansk traver)

Opprinnelse

New-England i USA

Farger

Finnes i alle rene farger

Gemytt

Klok, rolig og villig.

Passer best for

Passer for alle, også nybegynnere. Man skal likevel ha i tankene at dette er en hest som er avlet for å løpe fort

Beskrivelse

Den norske varmblodstraveren stammer fra den amerikanske travereren (standardbred). Denne ble importert i slutten av forrige århundre, og en egen norsk varmblodsstamme har sakte, men sikkert blitt bygget opp i løpet av 100 år. I tillegg til amerikansk traver har både russisk orlover og fransk traver preget den norske avlen.

En fullblodshingst er stamfar til den amerikanske traveren, og alle amerikanske travere kan i dag føres tilbake til denne. De første travløpene ble arrangert i USA på 1600-tallet, og rasen deles inn i travere og passgangere ut i fra hvordan de beveger seg. Travere vil trave normalt, mens en passganger vil bevege beina på samme side samtidig, i det man kaller passgang. I Australia, Canada, New Zealand, Storbritannia og USA finnes det egne løp for de som går passgang. I resten av Europa har man kun travløp.

Travsporten i Norge er stor, og i sesongen er det ukentlige løp på baner rundt om i landet. Dette er såkalte totalisatorløp. Totalisatorløp er organiserte veddeløp der man kan spille penger om hvilken hest som vinner. Det finnes i dag 12 travbaner i Norge, og fra 1903 har Det norske travselskapet (DNT) vært sentralforbundet for all norsk travsport.

På slutten av 1800-tallet ble det bestemt at det skulle drives renavl på norsk kaldblodstraver, og siden den gang har varmblods- og kaldblodstraveren levd side om side i Norge. Varmblodstraveren er 10-15 sekunder raskere enn kaldblodstraveren på kilometeren. Pensjonerte travhester blir ofte flotte hobbyhester, de er som regel ukompliserte og arbeidsvillige hester.

Helse

De fleste helseproblemene hos varmblodstraveren er knyttet til belastningen de utsettes for i løp, og man ser særlig seneskader. Blant annet er de utsatt for skade i en sene som kalles gaffelbåndet fordi gaffelbåndet tar mesteparten av belastningen i den tidlige vektbærende fasen av steget i trav.