Lipizzaner


Klassifisering:
Hest
Høyde:
150 til 160 cm

Foto: Srdjan Zivulovic, Wikimedia Commons,

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Egnet til Dressur
Ikke egnet til Distanse
Egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Ikke egnet til Sprang
Ikke egnet til Feltritt
Ikke egnet til Western
Ikke egnet til Trav

Opprinnelse


Østerrike

Farger


Hovedsakelig skimmel

Gemytt


Intelligent, sterk og godlynt

Beskrivelse


Lipizzaneren som rase er mest kjent gjennom de dansende hestene man ser ved Den spanske rideskole i Wien. Skolen ble grunnlagt i 1572 og ble oppkalt etter de spanske hestene som ble brukt her i starten.

Ved Den spanske rideskolen vises lipizzanerne fram i flotte kvadriljer. Dette er ridning til musikk hvor hestene gjør ulike øvelser synkront. Dressurøvelsene de gjør er av høy vanskelighetsgrad og de gjør i tillegg det som kalles for øvelser over marken. En slik øvelse kan for eksempel være en levade hvor hesten setter bakbeina innunder kroppen slik at de kan ta vekten av framparten og løfte forbena fra bakken. På denne måten blir hesten sittende på huk. Fra levaden kan hesten så gjøre øvelsen courbette som utføres ved at hesten hopper fremover fra sin stilling på huk. Dette hoppet gjør hesten flere ganger på rad etter hverandre.

Historien til rasen startet med erkehertug Karl den II av Østerrike som grunnla det første stutteriet med lipizzanere i Lipica, Slovenia. Hit ble hingster importert fra Spania og krysset med stedsegne hopper. Målet var å få vakre, staslige hester som gjorde seg like godt i krig som ved det keiserlige hoff, og de la stor vekt på egenskaper som lynne, eksteriør og utstråling. Etter hvert kom det flere stutterier til, og i dag er det stutteriet Piper i Østerrike som står for hestene som brukes ved Den spanske rideskole.

Opp gjennom tiden har lipizzaneren vært brukt til kjøring, ridning og i landbruket. I 1970 kom den første lipizzanerhingsten til Norge, og norsk lipizzanerforening ble dannet i 1991. Norsk lipizzanerforening er medlem av den internasjonale foreningen for lipizzanere (LIF). Denne organisasjonen arbeider for å bevare rasen, dens renhet og egenskaper, og krever derfor at alle aner skal kunne tilbakeføres til de opprinnelige 8 hingstene og 18 hoppefamiliene som lagde grunnlaget for lipizzaneren.

Lipizzaneren utvikler seg sent, og det er ikke vanlig å ri dem inn før de fyller fire år. Til gjengjeld kan de ofte brukes til de er godt over tyve år. Lipizzanerføllene blir født mørke, men etter hver hårfelling blir hårene lysere. De aller fleste blir hvite i alderen fire til ti år, men noen forblir svarte eller brune. Den passer spesielt godt til dressurridning, men er også en flott kjørehest.

Helse


Siden de fleste lipizzanerne er skimle, er de utsatt for hudkreft. Ellers er dette en hest med god helse som ofte oppnår høy levealder.

Kilder
Susan Hellum, Norsk Lipizzaner Forening, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.