Knabstruper


Klassifisering:
Hest Ponni, kategori 1 (140 cm - 148 cm) Ponni, kategori 2 (130 cm - 140 cm) Ponni, kategori 3 (107 cm - 130 cm) Ponni, kategori 4 (Opptil 107 cm)
Høyde:
157 til 163 cm

Foto: Iselin Mysen

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Egnet til Dressur
Ikke egnet til Distanse
Egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Egnet til Sprang
Egnet til Feltritt
Ikke egnet til Western
Ikke egnet til Trav

Opprinnelse


Danmark

Farger


Flekkete

Gemytt


Klok, rolig og robust

Passer best for


Passer for alle, også nybegynnere, men konkurransehestene er ofte hetere og mer krevende å ri enn hobbyhestene.

Beskrivelse


Knabstruperen stammer fra en hoppe av spansk opprinnelse som ble kjøpt opp av en slakter i Danmark på 1800-tallet. Denne krysset han deretter med en fredriksborghingst, og barnebarnet deres Mikkel regnes for å være knabstruperens stamfar.

Rasen kjennetegnes ved sin særegne flekkete pels som er hvit (gul) med svarte eller brune små flekker. I tillegg har den ofte konveks neserygg. Knabstruperen var opprnnelig klassifisert som hest av størrelse med en høyde på 150-160 cm. I dag har man avlsmål for både hest, ponni og miniatyrhest (under 104 cm i mankehøyde). I en renavlet hest skal det være minst 75% knabstruperblod i tredje generasjon bakover.

Man deler gjerne den moderne avlen inn i to; en kraftigere type som ligner mest på de første utgavene av rasen og en mer edel utgaven som kalles sportsrasen. Det er få igjen av den opprinnelige rasen fordi man har fokusert mer på farge enn eksteriør i avlsarbeidet. Knabstruperen ble spesielt populær som sirkushest nettopp på grunn av sin unike farge.

På 1960-tallet ble en del knabstrupere importert til Norge. I dag er rasen relativt sjelden her til lands med bare noen få individer. Det finnes ikke noe organisert avlsarbeid for knabstruperen i Norge.

Helse


Knabstruperen har ingen kjente genetiske lidelser.

Kilder
Susan Hellum, Store norske leksikon, Knabstruperen , bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.