Shirehest
Hest Høyde:
168 til 178 cm
Bruksområder
Opprinnelse
Midlands i England
Farger
Sort, sortbrun, brun og skimmel.
Gemytt
Snill, fornuftig og rolig.
Passer best for
Nybegynner, men vær obs på at den trenger mye plass på grunn av sin størrelse.
Beskrivelse
Shirehesten er den største og mest utbredte av de engelske tungrasene. Den er dessuten verdens største hesterase og kan veie godt over 1000 kg.
Rasen ble skapt ved å krysse hopper fra Midlands med friesere og flamske hester. Målet var i første omgang å få en krigshest, deretter en allsidig trekkhest.
Shirehesten kunne brukes til alt av tungt gårds- og trekkarbeid, men da mekaniseringen av gårdsdriften tok over for hestekraft, gikk rasen tilbake i antall. Populariteten økte igjen på 1970-tallet, men antall hester er fortsatt ikke flere enn at den britiske organisasjonen Rare Breeds Survival Trust ser på situasjonen som kritisk.
I England og Sverige har de egne stevner kun for shirehesten. De konkurrerer da i alt fra sprang (ikke de veldig høye klassene), dressur, galopp, western, distanse og kjøring. Ellers er dette en flott turhest, og som regel er den svært trygg i trafikken. Man ser noen ganger shirehester spent foran ølvogner i bygater, og bryggeriet Heineken har en stall med slike hester som de bruker i PR-sammenhenger.
I Norge har rasen en egen forening og shirehestforeningen håper å få laget en avlsplan i samarbeid med Norsk hestesenter på Starum.
Helse
Shirehesten er en hardfør rase som ofte lever svært lenge. Den er genetisk disponert for draktbruskforbeining, det vil si at brusken rundt hovbeinet forbeines.
Shirehesten har mye hovskjegg. Det er derfor viktig å passe på at den ikke blir stående med mye gjørme i hovskjegget da dette kan gjøre at hesten lettere får mugg. Mugg er en sopp som angriper det øverste, og i mer ekstreme tilfeller, dypere lag av huden.
Susan Hellum, Norges Shireforening, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.
Hester
A
Angloaraber Appaloosa Araber
C
Connemara Curly
D
Dalesponni Dansk varmblod Dartmoor ponni Dølahest
E
Engelsk fullblod Exmoor ponni
F
Falabella Fellponni Finsk hest Fjording Fredriksborger Frieser
G
Gotlandsruss
H
Haflinger Hannoveraner Holsteiner
I
Islandshest
J
Jysk hest
K
Kaldblodstraver Kaspisk hest Knabstruper
L
Lipizzaner Lusitano
M
Morgan
N
Nederlandsk varmblod (KWPN) New forest ponni Nordlandshest/ lyngshest Nordsvensk hest Norsk varmblod
O
Oldenburger
P
Paint horse Percheronhesten PRE hest - pura raza espanola
Q
Quarterhesten
S
Selle francais Shagyaaraber Shetlandsponni Shirehest Sportsponni Spotted ponni Svensk ardenner Svensk varmblod
T
Tinkerhesten Trakehner
V
Varmblodstraver (standardbred, amerikansk traver)
W
Welsh cob (seksjon C og D) Welsh mountain (seksjon A) Welsh ponni (seksjon B) Wielkopolski, polsk varmblod