Appaloosa


Klassifisering:
Hest
Høyde:
148 til 158 cm

Foto: Seerig, Wikimedia Commons

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Ikke egnet til Dressur
Ikke egnet til Distanse
Ikke egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Ikke egnet til Sprang
Ikke egnet til Feltritt
Egnet til Western
Ikke egnet til Trav

Opprinnelse


Idaho, USA

Farger


Flekkete med tretten grunnfarger og syv pelsmønstre

Gemytt


Snill, lærenem, godlynt

Passer best for


Alle, også nybegynnere

Beskrivelse


Appaloosaen er kanskje aller mest kjent for sitt fargerike hårlag. Kroppsfasongen til rasen kan variere veldig fordi appaloosaen opp gjennom tiden har blitt påvirket av mange ulike raser. Likevel regner man appaloosaen som en amerikansk rase som stammer fra spanske hesteraser. Den ble opprinnelig avlet frem av indianere på 1700-tallet som ønsket seg en vakker arbeidshest. I 1870 mistet indianerne de fleste av hestene sine i krig mot amerikanske regjeringsstyrker, og det var først i 1930 at avlen ble tatt opp igjen. På samme tid ble også Appaloosa Horse Club dannet. Deres hjemmeside kan du besøke her.

I dag er appaloosaen en av de mest populære hesterasene i USA, og i 1975 ble den offisielt Idahos "statshest". Opp gjennom historien har appaloosaen påvirket andre raser, deriblant amerikansk ponni. Den er dessuten hyppig brukt i filmer.

Appaloosaen brukes til alle typer westernridning, distanseritt og er ellers en flott allroundhest, som er brukt i blant annet feltritt, sprang og til revejakt. Rasen er ikke spesielt utbredt i Norge i dag, men i Sverige finnes det en egen appaloosaforening.

I tillegg til hårlaget har appaloosaen et par andre kjennetegn, blant annet har den hvit sclera, det vil si hvit ring rundt iris i øyet, akkurat som mennesker. I tillegg har den ofte stripete høver.

Helse


Disponert for tilbakevendende uveitt (Equine recurrent uveitis), dette er en betennelse inne i øyet.

Noen appaloosaer som er homozygote (har to like varianter av et gen) av genet som kalles leopard complex gen har større risiko for å utvikle medfødt nattblindhet.

Kilder
Susan Hellum, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.