Morgan


Klassifisering:
Hest
Høyde:
148 til 158 cm

Foto: Anthony Domire Jr, Wikimedia Commons

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Egnet til Dressur
Ikke egnet til Distanse
Egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Ikke egnet til Sprang
Ikke egnet til Feltritt
Egnet til Western
Ikke egnet til Trav

Opprinnelse


Vermont i USA

Farger


Hovedsakelig brun, svart, mørkebrun eller fuks.

Gemytt


Snill, energisk, lydig og modig. Tilpasningsdyktig, livlig, medgjørlig og utholdende.

Passer best for


Passer for alle, også nybegynnere

Beskrivelse


Morganhesten er en av de eldste hesterasene fra USA. Det spesielle med morganhestens historie er at hele rasen stammer fra en hest, hingsten Figure, som senere fikk navnet Justin Morgan, etter sin eier. Denne hingsten gjorde seg bemerket på 1700-tallet for sin skjønnhet, styrke, utholdenhet og gode lynne.

Man vet lite om avstamningen til Justin Morgan, men man antar at den hadde welsh cob eller engelsk fullblod i seg.

Morganhesten er liten og kompakt, og ikke minst svært hardfør. I dag avles morganhesten hovedsakelig i sørstatene i USA, og man deler rasen inn i to typer; "the park morgan" og "the pleasure morgan".

The park morgan bærer hodet høyt og har en showaktig gange med høy kneaksjon. The pleasure morgan ligner utseendemessig mye på the park morgan, men den har ikke den samme gangen med den høye kneaksjonen.

Morganhesten har opp gjennom tidene hatt stor innflytelse på mange andre raser, deriblant quarterhesten, tennessee walking horse og standarbred.

I staten Vermont regnes morganhesten som det offisielle statsdyret, og i staten Massachusetts regnes den som den offisielle statshesten.

Morgenhestens ry har også et historisk sus i USA, ettersom det var hester av denne rasen som deltok i kavaleriet under borgerkrigen i USA.

Det finnes et fåtall morganhester i Norge i dag.

Helse


Dette er en sunn rase. Hestene kan gjerne leve til de er over tretti år gamle.

Kilder
Susan Hellum, Hesteliv.no, Morganhorse.no, Animal World, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.