Sportsponni


Klassifisering:
Ponni, kategori 1 (140 cm - 148 cm) Ponni, kategori 2 (130 cm - 140 cm) Ponni, kategori 3 (107 cm - 130 cm)
Høyde:
0 til 148 cm

Foto: Iselin Mysen

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Egnet til Dressur
Ikke egnet til Distanse
Egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Egnet til Sprang
Egnet til Feltritt
Ikke egnet til Western
Ikke egnet til Trav

Opprinnelse


Storbritannia

Farger


Alle farger er tillatt

Gemytt


Energisk, snill og godlynt

Passer best for


Passer for alle, også nybegynnere, men konkurranseponniene er ofte noe hetere og mer krevende å ri.

Beskrivelse


Sportsponni er ikke en egen rase, men heller en fellesbetegnelse for foredlede ponnier avlet for konkurransebruk.

Grunnlaget for sportsponniene er hovedsakelig welsh og noe dartmoor krysset med engelsk fullblod og arabisk fullblod. Dette har skapt en edel og vakker ponni med et funksjonelt eksteriør for gode ridebevegelser.

I Storbritannia brukes sportsponnier mye i showklasser. Her bedømmes ponnien for eleganse, eksteriør, bevegelser og oppførsel. Den vises både under rytter og for hånd. I enkelte klasser vises den også over hinder. I Norge finnes det ikke slike konkurranser, og sportsponniavlen har isteden som mål å avle fram gode individer som kan prestere på konkurransebanen i sprang, dressur og feltritt. I tillegg brukes de til mounted games. Mounted games er en ponnistafett hvor rytterne må gjøre ulike øvelser i høy hastighet. Ler mer om ridegrenen her

I Norge er organisert sportsponniavl offentlig godkjent. Sportsponniene er ofte energiske, men de skal være stabile, slik at barn og ungdom kan håndtere dem.

Helse


Sportsponni er, som alle ponniraser, genetisk disponert for tre ulike lidelser som man tror er knyttet til samme gen. Disse tre lidelsene er man- og halekløe, kronisk forfangenhet (en betennelsestilstand i hoven) og RAO - Recurrent airway obstruction (en luftveislidelse). Det er viktig å passe på at ponnien ikke blir fet da dette øker risikoen for forfangenhet ytterligere.

Kilder
Susan Hellum, Norsk Ponniavlsforening, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.